Mjøstårnet

Vinner av New york Design Awards; I Brumunddal, en 90 minutters kjøretur fra Oslo ligger Mjøstårnet, vakkert plassert rett ved Mjøsa.

Mjøstårnet

Vinner av New york Design Awards; I Brumunddal, en 90 minutters kjøretur fra Oslo ligger Mjøstårnet, vakkert plassert rett ved Mjøsa.

Mjøstårnet

I Brumunddal, en 90 minutters kjøretur fra Oslo ligger Mjøstårnet, vakkert plassert rett ved Mjøsa. Mjøstårnet er et samarbeidsprosjekt som er utviklet av Arthur Buchardt (AB Invest AS), Voll Arkitekter, Hent AS og Moelven Limtre AS. Mjøstårnet er med sine 85.4 meter verdens høyeste trebygning, og det har blitt brukt over 14,000 (i) stokker med tømmer i byggeprosessen siden byggestart i april 2017.

Mjøstårnet består av 18 etasjer og omfatter hotell, leiligheter, kontorlokaler, restaurant og et tilknyttet svømmeanlegg. Hotel Wood (ii) består av 72 rom, og det er 33 leiligheter i forskjellige størrelser inkludert i totalarealet på 15,000 kvadratmeter. Bygget skal ferdigstilles i mars 2019.

Materialbruk

Innhenting av råvarer og materialer til bruk i byggeprosessen, har så langt det har vært mulig, blitt hentet fra nærliggende områder som Oppland og Hedmark (iii). Formålet har vært å redusere karbonavtrykket, samt å benytte en langt mer miljøvennlig konstruksjon. Inspirert av Paris avtalen og behovet for å redusere CO2 så har bærekraft (iv) og miljø vært i fokus under prosjektutviklingen og byggingen av Mjøstårnet.

Tre-emnene som er benyttet i konstruksjonen er 80 år gamle og hentet fra lokal skog med mål om 100% råvareutnyttelse. Høstet tømmer har blitt brukt til bjelker, sidebord og celluloseflis. Den utvendige furu-kledningen er hentet rett over grensen, i Sverige. Det er benyttet Thermowood av furu som har gjennomgått en sertifisert varmebehandlingsprosess (sertifisert Thermo-D) til å kle det majestetiske tårnet utvendig.

Utvendig kledning (Brannpanel Natur) av Thermowood er levert av Woodify AS. Moelven er prosjektutvikler og underentreprenør i prosjektet, og har levert Limtre, CLT og Trä8 gulvelementer.

Konstruksjon av Mjøstårnet

Konstruksjonen av Mjøstårnet er teknisk og grensesprengende. Byggeprosessen har foregått uten bruk av utvendig stilas. Alt har blitt satt sammen på byggeplassen ved hjelp av heisekran og lift. Fire og fire etasjer ble montert, i totalt fem etapper. Konstruksjonen er laget av Moelven og består av limtre og krysslaminert tre. Det enestående designet på Mjøstårnet er blitt verdsatt av flere, og bygget ble tildelt gull i den prestisjetunge New York Design Awards (vi) i kategorien Architecture- Mixed Use- International i 2018.

Selve konstruksjonen av Mjøstårnet er av limtre, samt søyler og bjelker innvendig er laget av krysslaminert massivtre. Det er brukt krysslaminert massivtre i heisen og trappene. Limtrekonstruksjonen har solide dimensjoner, og er designet for å kunne beholde bæreevnen gjennom et fullstendig branntilløp (vii). Limtrekonstruksjonen er plassert slik at de ikke skal påvirke hverandre ved en brann.

Mjøstårnet er et smalt bygg som bare er 17 meter bredt, og 37,5 meter langt. For å øke komforten og minimere svaien i de øverste etasjene er det blitt støpt gulv i betong. Tre er et lett materiale, og konsekvensene av vindkreftene ved Mjøsa er viktig å redusere for å gjøre leilighetene på toppen mer komfortable. Dette ble løst gjennom å støpe gulvene i de øverste etasjene. Dette hjelper også med å lydisolere etasjene hvor leilighetene blir bygget (viii).

Brannsikkerhet og tre

Det er naturlig krav til utførelse, sett i lys av brann, når man skal bygge høye trehus. Det stilles strenge krav til bruk av byggematerialer og produktenes egenskaper ved brannpåkjenning, samt tilhørende dokumentasjon av de produktene som skal benyttes.

For å sikre et høyhus som Mjøstårnet mot brann (ix) er det gjort en rekke tiltak. Det er blant annet installert moderne sprinkerlanlegg, og hver etasje, rom og leilighet blir konstruert som separate brannceller.

Den utvendige kledningen som utgjør Mjøstårnets fasade er levert av Woodify AS og brannimpregnert ved Woodsafe Timber Protection AB i Sverige. Som leverandør av brannbeskyttet tre er man underlagt de strengeste krav til produksjon, produkt og tilhørende produktdokumentasjon.

Det er benyttet en CE-sertifisert og Typegodkjent brannimpregnert Thermowood av furu som utvendig kledning (Brannpanel Natur). Produktet som er benyttet er underlagt krav om CE-sertifisering (Byggevareforordningen CPR 305/2011/EEC), og bestandig egenskaper mot brann gjennom jf. NS EN 16755 EXT DRF NS EN 16755. Dokumentasjonskravet er helt nødvendig for å kunne forsikre at produktene som er valgt opprettholder egenskaper mot brann iht. lovpålagte krav (Euroklasse), og at brannbeskyttelsen er varig i treet over tid (ikke lekker ut av treet).

Fasaden er satt sammen av prefabrikkerte elementer som er produsert av RVT AS, av brannimpregnert kledning montert på brannimpregnert konstruksjonsvirke. Krav mot brann tilkommer ikke bare for kledningens overflate, men også tre-emnets bakside og for bakenforliggende konstruksjon. På Mjøstårnet er hulrom i fasaden brutt ved hver etasje. Det er i tillegg benyttet hulromsventiler i etasjeskillene for å hindre brannspredning i hulrommet bak fasaden.

Branntiltakene som er utført på Mjøstårnet gjør at dette er et av de sikreste trebygningene langs Mjøsa, og vil tåle selv en omfattende brann ifølge Even Andersen (x), brannrådgiver i Sweco Norge AS. Det var etter bybrannen i Ålesund i 1904 at det ble laget en lov hvor bygg i byer og tettsteder bygget i tre ikke kunne overstige 3 etasjer. Denne loven (xi) ble fjernet i 1997. I dag kreves det dog at tre som benyttes i bygg som er over 3 etasjer må inneha forbedrede egenskaper mot brann (Glasø, 2004) (xii).

Sett i lys av brann finnes det fordeler med å bygge i tre. Ved en brann er tre meget forutsigbart og brannutviklingen er langsom, røykutviklingen i en trebygning er moderat og treet vil kunne beholde både bæreevnen og stabiliteten i en brann mye lenger enn andre materialer. Treet vil forkulle og danne et beskyttende lag for treet innenfor. Det er med på å beskytte treet slik at konstruksjonen vil bli stående i en fullt utviklet brann. Dette gir bedre rømningstid for de som er i bygget (Glasø, 2012) (xiii).

Trebygg og fremtiden

Det blir stadig mer populært å bygge i tre. Det er bedre for miljøet, og nye produkter som innehar høyere motstand mot brann gir arkitekter stadig nye muligheter. Det er naturlig å tro at krav til produksjonen av byggematerialer, byggevarenes egenskaper og tilhørende dokumentasjon (xiv) vil øke i takt med interessen for å bygge i tre.

Når Mjøstårnet står ferdig og åpnes 1.mars 2019 vil Mjøstårnet ha tittelen verdens høyeste bygning i tre. Mjøstårnet vil gå forbi Treet (xv) i Bergen, samt HoHo (xvi) bygget i Wien og Brock Commons (xvii), studentboligene i Vancouver. Disse byggene blir omtalt som kompositter siden de har en kjerne av betong for å følge lokale lover og regler. I årene fremover er det en rekke spennende planer innen trekonstruksjon. Blant prosjektene finner vi Oakwood (xviii) i London, Baobab (xix) i Paris og W350 (xxi) Tokyo. Disse prosjektene er med på å vise at det er mulig å tenke høyt med bærekraftige og miljøvennlig materialer som tre.

i / iii https://tv.nrk.no/serie/norge-naa/201901/ENRK10012419/avspiller

ii ttps://www.frich.no/no/nyheter/item/65-frich’s-ønsker-velkommen-til-wood-hotell-og-restaurant-i-mjøstårnet

iv https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/bolig-og-interior/2017/12/05/195353531/mjostarnet-i-brumunddal-blir-verdens-hoyeste-trehus

v https://www.moelven.com/globalassets/moelven-limtre/mjostarnet/mjostarnet—18-storey-timber-building-completed.pdf

vi https://e24.no/naeringsliv/mjoestaarnet-tildelt-internasjonal-designpris/24509665

vii https://www.moelven.com/no/produkter-og-tjenester/alt-om-limtre/kl-tre-massivtre/

viii https://www.bygg.no/article/1334646?image=dp-image102090-1334653

ix / x https://byggmesteren.as/2018/05/29/mjostarnet-taler-brann/

xi / xiv https://www.aftenposten.no/norge/i/EQk72/Massiv-interesse-for-hoye-trehus

xii Glasø, G. (2004). Fleretasjes trehus. FOKUS på tre, 32, pp.3-4. Available at: http://www.treteknisk.no/resources/filer/publikasjoner/fokus-pa-tre/Fokus-nr-32.pdf

xiii Glasø, G. (2012). Tre og brann. Fokus på tre, [online] (37), pp.2-4. Available at: http://www.trefokus.no/resources/filer/fokus-pa-tre/37-Tre-og-brann.pdf [Accessed 15 Feb. 2019].

xv https://www.arkitektur.no/treet

xvi http://www.cti-timber.org/content/worlds-tallest-timber-building-hoho-tower-taking-shape-vienna

xvii https://www.archdaily.com/879625/inside-vancouvers-brock-commons-the-worlds-tallest-timber-structured-building

xviii http://www.plparchitecture.com/oakwood-timber-tower.html

xix https://www.mnn.com/money/sustainable-business-practices/blogs/exceptionally-tall-wood-buildings

xx https://www.theguardian.com/cities/2018/feb/16/plyscraper-city-tokyo-tower-wood-w350